Tema som bør drøftes

Viser alle tema som bør drøftes-blokker i hele kunnskapsgrunnlaget.

Utforming av intensiv- og overvåkingsområder med anbefalinger Tema som bør avklares i planlegging av intensiv/overvåking

Tema som bør drøftes

  • Skal det være inndeling/gruppering i tun eller andre løsninger?
  • Størrelse på grupper
  • Samlokalisering og samdrift mellom intensiv, overvåking og/eller postoperativ overvåking?
  • Total oversikt over overvåkingsmuligheter i sykehuset (alle kategorier)

Tema som bør drøftes

  • Hvor mange, og hvilke støtterom
  • Prioritering av nærhet mellom støtterom og andre rom som arbeidsstasjon og intensivrom.
    • Hvilke støtterom er hyppigst i bruk?
    • Hvilket støtterom må man nå raskt?
    • Hvilke støtterom kan deles med flere?
  • Erfaring fra pandemien – konsekvenser for antall og plassering av rørpoststasjoner, desinfeksjonsrom, lager og avfallsrom.

Tema som bør drøftes

  • Dør- og vindustyper, med skjermingsmulighet mellom korridor og intensivrom og mellom intensivrom
  • Størrelse og plassering av dør og vindu

Tema som bør drøftes

  • Er tekniske installasjoner plassert hensiktsmessig mht oversikt?
  • Skal det være bad? Evt bare WC?
  • Dersom det er bad, skal det inneholde dekontaminator?
  • Er plassering av bad hensiktsmessig mht siktlinjer?
  • Er det god siktlinje for pasient til uteområder
  • Er det god siktlinje for pasient til arbeidsplass for ansatt

Utforming på romnivå med anbefalinger Intensivrommet

Tema som bør drøftes

  • Visuell kontakt fra korridor til arbeidsstasjon i rommet (intensiv)
  • Visuell kontakt fra arbeidsstasjon til pasient(er)
  • Skjermingsmulighet fra korridor til intensivrom
  • Plassering av sengen i rommet med tanke på innsyn og skjerming
  • Plassering av sengen i rommet med tanke på gode arbeidsforhold for personalet i fbm. diagnostikk, behandling, pleie, mobilisering, og opplæring/undervisning
  • Plassering av sengen i rommet ut fra pasienten og pårørendes behov
  • Hvordan redusere visuell støy, for å redusere stressnivå hos pasienten
  • Hvor kan pårørende oppholde seg?
  • Vinduer – brystningshøyde med tanke på utsyn og innsyn?
  • Solskjerming, overstyring av automatisk ytre solskjerming?
  • Materialvalg og design med tanke på å dempe «teknisk» sykehuspreg samtidig som at MTU, gass, strøm og data m.m. er raskt tilgjengelig ved behov
  • ·Bruk av ulike former for skjerming
  • Forekomst av takmontert pasientløfter
  • Hvor mye forbruksvarer skal lagres på rommet (tilgjengelighet vs. smittevern)
  • Plassering og type håndvask

Utforming på romnivå med anbefalinger Arbeidsplasser for ansatte, studenter med flere

Tema som bør drøftes

  • Hva er en arbeidsplass i en intensiv-/overvåkingsenhet?
  • Arbeidsplass inne på intensiv- og overvåkingsrommet eller utenfor?
  • Arbeidsplass i sentrale eller desentrale arbeidsstasjoner.
  • Hvor mange har behov for en arbeidsplass samtidig
    • Kartlegging av behov for klinikknære arbeidsplasser for leger, sykepleiere og annet helsepersonell som har en oppgave i sengeområde
    • Kartlegging av antall ansatte med undervisnings-/opplæring-/administrative funksjoner på et sengetun og et sengeområde
    • Arbeidsplasser og uformelle møteplasser for ansatte, studenter og andre under utdanning og opplæring
  • Det anbefales en grundig kartlegging av behov for arbeidsplasser, kontor og møterom i eller i nærheten av intensiv-/overvåkingsområdet

Utforming på romnivå med anbefalinger Støtterom i intensiv- og overvåkingsområder

Tema som bør drøftes

  • Hva skal foregå i den sentrale arbeidsstasjonen vs arbeidsplassene i intensivrommet
  • Skal noen av arbeidsplassene i den sentrale arbeidsstasjonen være skjermet?
  • For overvåkingsenheter er det til dels de samme funksjoner som for ordinære sengeområder. Det vises til KG for planlegging av sengeområder. I tillegg:
  • Skal det være mulig å overvåke pasient parametere (overvåkingssentral) i arbeidsstasjon?

Utforming på romnivå med anbefalinger Anbefaling for støttefunksjoner i intensiv- og overvåkingsområder

Tema som bør drøftes

  • «Farmasitun» m/nisje
  • Nisje uten farmasitun
  • Skjermet sone/lukket rom
  • Lagringskapasitet og -sted for væsker (infusjon, dialyse, sondemat)
  • Hvilke kategorier pasienter behandles i intensiv/overvåkingsområdet, hvilke typer legemidler skal lagres og gjøres i stand på medisinrommet
  • Hvor stor andel av legemidler som krever blanding/ tilsetning skal skje i sykehusapotek, eks TPN, smerteblandinger, antibiotika
  • Behov for sikkerhetskabinett for å beskytte preparat eller operatør?
  • Hvem har det overordnede ansvaret for medisinrom, sykehusfarmasøyt eller sykepleier i avdelingen

Tema som bør drøftes

  • Hvilke lager typer skal enheten ha?
  • Hva oppbevares på pasientrom, i nisjer?
  • Hva skal lagres i avdelingslager?
  • Hvilke varetyper kan lagres i samme rom?
  • Hvor lagres større, romoppfyllende forpakninger som engangsputer og -dyner? (ikke plass i vanlige skap pga. størrelse)
  • Lagres på vogner eller på hyller og skap i rom?
  • Hva bør oppbevares i nisjer nært pasientrom?

Intensivrommet

En intensivpasient har et opphold fra i underkant av et døgn til flere uker, og leie er i hovedsak horisontalt. Pasientperspektivet og hva pasienten ser og hører er et viktig rommet skal designes og utstyr skal plasseres.

Som beskrevet i forskning og evalueringer, legger ensengsrommet til rette for samtaler mellom pasient og pårørende og ansatte, mulighet for å ha pårørende til stede, samt ivareta pasientens behov for privatliv og ro. Rommet ivaretar også pleie og omsorg av pasienten og pårørende ved livets slutt.

I intensivenheter er kontakten mellom kolleger viktig for faglige vurderinger og for å bistå hverandre. I nye sykehus er det blitt vanlig å ha en skyvedør mellom to eller flere intensivrom («hybrid» ensengsrom), og med arbeidsplassene for intensivrommene nært hverandre, slik at det er mulig med kollegakontakt og oversikt over to pasienter fra en arbeidsplass dersom det er behov for å overvåke begge pasientene samtidig. Forutsetningen er at skyvedørene gir mulighet for visuell kontakt (både når den er åpen og lukket) fra arbeidsplass til pasienten i og kollega i naborom, og at arbeidsplassen og støtter opp under dette. Fra et pasientperspektiv er det også viktig at pasienten kan høre og se sykepleieren, og ev. ha døren åpen for å høre og se ansatte i en rehabiliteringsfase.

Pasienter som er akutt kritisk syke er utsatt for infeksjoner. Flere kan også være en smitterisiko for andre. Derfor er tilrettelegging for skjerming ved bruk av ensengsrom og isolater viktig, og også muligheter for god håndhygiene.

Plassering av luftsmitteisolat har betydning for plasskrevende tekniske installasjoner på grunn av ventilasjonsaggregater. Hensynet til teknikk vil kunne påvirke hvor det er mulig å plassere luftsmitteisolat. Det henvises til Isoleringsveileder (FHI) og Standardromkatalogen (Sykehusbygg HF).

Folkehelseinstituttet anbefaler at fasiliteter for håndhygiene (hånddesinfeksjon og håndvask) bør være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor pasientkontakt finner sted (Oppsummering av anbefalinger med gradering).

Det er forskning som viser økt risiko for sykehusinfeksjoner (særlig pseudomonas aerogonosa) hos intensivpasienter der det finnes håndvask inne på intensivrommet (G-B Fucini et al, Sept.2023). Det er derfor viktig å vurdere håndvasktyper og eventuelt andre alternativer.

Tema som bør drøftes

  • Visuell kontakt fra korridor til arbeidsstasjon i rommet (intensiv)
  • Visuell kontakt fra arbeidsstasjon til pasient(er)
  • Skjermingsmulighet fra korridor til intensivrom
  • Plassering av sengen i rommet med tanke på innsyn og skjerming
  • Plassering av sengen i rommet med tanke på gode arbeidsforhold for personalet i fbm. diagnostikk, behandling, pleie, mobilisering, og opplæring/undervisning
  • Plassering av sengen i rommet ut fra pasienten og pårørendes behov
  • Hvordan redusere visuell støy, for å redusere stressnivå hos pasienten
  • Hvor kan pårørende oppholde seg?
  • Vinduer – brystningshøyde med tanke på utsyn og innsyn?
  • Solskjerming, overstyring av automatisk ytre solskjerming?
  • Materialvalg og design med tanke på å dempe «teknisk» sykehuspreg samtidig som at MTU, gass, strøm og data m.m. er raskt tilgjengelig ved behov
  • ·Bruk av ulike former for skjerming
  • Forekomst av takmontert pasientløfter
  • Hvor mye forbruksvarer skal lagres på rommet (tilgjengelighet vs. smittevern)
  • Plassering og type håndvask

Utforming og størrelse av intensiv/overvåkingsrommet

Intensivrommet skal tilrettelegges for konfidensielle samtaler med pasient/pårørende og mulighet for å ha familie/pårørende på rommet både på besøk og eventuelt overnatting. Det skal være mulig å ha 2-3 ansatte til stede i samtidighet. Det skal sikres at ansatte har gode arbeidsforhold på intensivrommet. Rommet skal tilpasses rullestolbruk og andre hjelpemidler som for eksempel pasientløfter og medisinsk teknisk utstyr hvor foten av utstyret ofte krever gulvplass.

Det skal være mulig å isolere pasient med kontaktsmitte i enkelte av rommene.

Skjerming – utsyn/innsyn

Store vinduer og rett plassering av sengen gir tilgang på dagslys. Brystningshøyden på vindu bør være slik at pasienten kan ligge i sengen og se ut av vinduet. Utsikt til natur kan gi en beroligende effekt og gir avledning.

Skjerming og innsynsmuligheter må være fleksibel og kunne justeres manuelt. Skjerming kan være gardiner eller persienner. Det kan også være elektronisk frosting.

Elektronisk frosting Kilde: Smartglass, Royal Sunderland Hospital
Elektronisk frostingKilde: Smartglass, Royal Sunderland Hospital

Elektronisk frosting er benyttet i en del intensivenheter (både små og store glassfelt). Fordelene er at det er enkelt å håndtere. Noen av ulempene er kostnadene, og at det ikke gir rom for delvis skjerming slik som for eksempel en persienne kan gi. Elektronisk frosting er imidlertid under utvikling, og det forventes å komme løsninger som gir gradert frosting.

HCA Private Patient Unit, at Guys Hospital Cancer centre. Vindu fra arbeidsplass inn til intensivrom sett fra korridor og fra intensivrommet. Kilde: Sykehusbygg HF
HCA Private Patient Unit, at Guys Hospital Cancer centre. Vindu fra arbeidsplass inn til intensivrom sett fra korridor og fra intensivrommet. Kilde: Sykehusbygg HF

Den nye intensivenheten i HUS (Helsinki universitetssykehus) har skyvedører på to sider rundt intensivsengen. Det blir i praksis et ensengsrom som kan åpnes helt opp ved behov. Arealet er relativt lite, og det er glass/frosting på alle sider.

Intensivrom i Helsinki universitetssykehus