Tema som bør avklares i planlegging av intensiv/overvåking

Planlegging av intensiv- og overvåkingsområder er viktig for framtidig drift av et sykehus. Plassering og utforming påvirker effektiv drift, bemanning, arbeidsmiljøet til ansatte, muligheter for å ivareta godt smittevern, pasientsikkerhet og pasienter og pårørendes opplevelser. I dette kapittelet er det vist hvordan ulike sykehus har løst intensiv/ overvåkingsområder.

Valg av driftsmodell har konsekvenser for utforming og størrelse på enheten. Beslutning om samlokalisering, felles drift og hensiktsmessig størrelse på en driftsenhet gir premisser for areal, og må tas tidlig av ledelsen på HF-nivå (Konseptfase).

I en intensiv- og overvåkingsenhet er plassering av rom og utstyr viktig for å ha så korte gangavstander som mulig, og sørge for at personalet i størst mulig grad har pasientnært arbeid. Reduksjon av gangavstander har betydning for pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og rasjonell drift.

Oversikt over bevegelser i intensiv-/overvåking er viktig for personalet mht. pasientsikkerhet, faglig trygghet og sikkerhet mot trusler og vold. De har behov for oversikt både over hvordan det øvrige personalet beveger seg, og over pasientene.

Personalet har behov for å se og høre pasienten, utstyr og kliniske parameter, og komme raskt til dersom det er behov. En skyvedør mellom to pasientrom er en vellykket løsning, dersom den plasseres riktig med hensyn til sikt mellom sengene for personalet. Nye arealstandarder med større rom har medført lengre avstander og mindre oversikt. Det er da svært viktig å finne gode løsninger som både skjermer og gir god oversikt for både personell og pasient. Det er en utfordring å plassere sengen slik at pasienten kan se hvem som kommer inn i rommet, samtidig som de har utsikt mot vindu. (Chalmers, 2020).

For pasient og pårørende er det også betryggende å kunne se og høre personalet og vite at de er i nærheten.

Mange intensivenheter planlegges med glass i vegg og dør for å ha god oversikt, men det er ikke uvanlig at dette i etterkant frostes helt eller delvis igjen. Det er behov for dynamisk skjerming, der det ikke er helt stengt eller åpnet, men kan graderes.

Hensynet til innsyn må balanseres mot behov for skjerming. Med glass i dør eller korridorvegg og persienner eller annen dynamisk skjerming inn til pasientrom, er det være mulig å skjerme for innsyn etter behov. Hensyn til renhold vil påvirke hvilke løsninger som kan velges. Det finnes ulike løsninger:

Tekniske installasjoner som er nødvendig for intensiv- og overvåkingsfunksjonen blir ofte et hinder for oversikt. Plassering av disse må vurderes nøye slik at det blir best mulig arbeidsforhold og pasientsikkerhet.

Overvåkingspasienter er tilkoblet overvåkingsutstyr, og det er behov for en visuell kontakt for å overvåke tilstanden. Pasientene er alvorlig syke, og ofte engstelige og har behov for å se at det er ansatte i nærheten. Det er som regel en arbeidsplass for ansatte inne i pasientrommet.

Pasientene kan være relativt mobile selv om de er tilkoblet mye overvåkingsutstyr, og kan ha behov for å benytte WC/bad. Badets plassering har betydning for den visuelle kontakten fra arbeidsplass til pasient. Det vises her til studier om visuell kontakt i KG Sengeområder, planlegging-av-sengeomrader-et-kunnskapsgrunnlag-versjon-1.0.pdf (sykehusbygg.no) .

Plassering av bad mot fasade muliggjør en større kontaktflate mot korridor, med innsyn/utsikt via glassvegger, slik som ved Papworth Hospital, Cambridge