Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter
I planlegging av sykehus er det anbefalt at alle prosjekter bør følge Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. Denne er inndelt i faser og beslutningspunkter, vist i figuren under.
I tabellen under beskrives kort de forskjellige fasene, sammenstilt med de prosesser og beslutninger som er relevante for et sengeområde. Beslutninger ved hver fase må vurderes helhetlig opp mot tidligere faser for å sikre sammenhengen mellom konkrete beslutninger og overordnet strategi.
Det er viktig å sette seg grundig inn i planprosessen – hva besluttes når– for å forstå hvilket detaljeringsnivå planlegging og medvirkning skal foregå på i de forskjellige faser. I de første faser (utviklingsplan, prosjektinnramming og konseptfase steg 1) er det strategiske beslutninger som fattes, og detaljeringsnivået er lavt.
Tabell: Avklaringer og beslutninger iht. Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter med fokus på sengeområder
| Utviklings-plan B1- beslutning om oppstart tidligfase | Alle HF og RHF skal ha en utviklingsplan for sin virksomhet, inkludert en arealbruksplan, som revideres hvert 4. år. Helseforetakets utviklingsplan er helseforetakets øverste strategiske dokument, og øvrig planverk er en videreføring av denne. Utviklingsplanen baseres på nasjonale og regionale føringer og strategier, og sammen med økonomisk langtidsplan gir den en samlet utviklingsretning for helseforetaket. Utviklingsplanen skal også vise hvordan de viktigste innsatsfaktorene understøtter den ønskede utviklingsretningen for helseforetaket. Bygg er en av disse innsatsfaktorene. • I Utviklingsplan beskrives hvilke trender som vil ha påvirkning på den framtidige pasientbehandlingen, før det gjøres en framskriving av aktivitetsgrunnlaget. • Utviklingsplanen bør beskrive virksomhet og oppgavedeling: Hvilke fagområder skal sykehuset ha, på hvilket nivå, og samhandling med andre helseforetak rundt funksjonen. • Beslutning om en samlet kapasitet for kategori 2 og 3 senger i Helseforetaket. |
|---|---|
| Prosjekt-innramming B2 -beslutning om oppstart konseptfase | Prosjektinnrammingsfasen skal påse at oppdraget er tilfredsstillende tydeliggjort, avgrenset i forhold til andre tiltak, avklart i forhold til hvilke alternativer som skal utredes/evalueres og hvordan disse prosessene planlegges gjennomført. Dersom det ikke framgår av B1-beslutningen eller øvrig grunnlag for prosjektet, vil det mulig være behov for en rekke avklaringer mellom helseforetaket og prosjektet. Dette kan være: • Konsept for forsyning og overordnede prinsipper for alle forsyningskjeder • Avklaring av sykehusstruktur og lokalisering • Virksomhetsmodell; ev. oppgavedeling mellom sykehus, samlokalisering somatikk/PHV/rus, samlokalisering mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste • Framskrivning av kapasiteter (antall intensivplasser, overvåkingsplasser m.m.) gjennomgås, justeres og oppdateres. • Foreligger det økonomiske rammebetingelser, og er tiltaket innarbeidet i økonomisk langtidsplan? |
| Konsept-fasen Steg 1 Før steg 2: B3A- Beslutte valg av konsept som grunnlag for videre utdypning i steg 2 Konsept-fasen Steg 2 B3-Endelig valg for hvilket konsept som skal utredes videre i en forprosjekt-fase | Konseptfasen deles inn i steg 1 og steg 2. Steg 1 I det første steget klargjøres premissene for innholdet i bygget i form av et hovedprogram. Framskriving av kapasitet på senger kvalitetssikres, og det totale antallet senger fordeles på normalsenger, observasjonssenger, overvåkingsplasser, intensivplasser o.l. Deretter utredes og utvikles alternative bygningsmessige konsepter for hvordan funksjonskravene i hovedprogrammet kan løses i form av fysiske løsninger. Kriterier for evaluering og valg av bygningskonsept utarbeides. NB! Her settes fotavtrykket av bygget som vil ha konsekvenser for driftkonseptet. Hovedprogrammet består av fem delprogram: 1. Funksjon, 2. Teknikk, 3. Utstyr, 4. Overordnet IKT konsept, 5. Rom og areal. Driftsmodellen kan beskrive organisering av øyeblikkelig hjelp, beskrive intensiv/overvåking og planlagt virksomhet, om sykehuset skal ha observasjonssenger, andel pasienter som kan diagnostiseres og behandles som dagpasienter/poliklinisk, i kommunehelsetjenesten etc. For Intensiv/overvåking beskrives driftsmodell og løsningskonsepter med vekt på • Nærhetsbehov til andre funksjonsområder • Antall senger pr gruppe/driftsenhet • Organisering av enheten • Utforming av enheten; f.eks. enkel- dobbelkorridor • Bad til intensiv/ overvåkingsrommene/antall. Plassering av bad • Type isolater, antall og plassering • Prinsipp for tekniske føringer. Evt. teknisk mellometasje. Plassering av tekniske føringsveier og rom • Prinsipper for brannceller Steg 2 Ved hjelp av skisser, modeller, beskrivelser og kalkyler, utredes og detaljeres hovedalternativet (valgt ved B3A) til et nivå som gir grunnlag for beregning av bruttoareal, prosjekt- og driftskostnader. Hovedprogrammet kvalitetssikres og oppdateres i tråd med den virksomhetsmodellen og det løsningsalternativet som er valgt, og beskrivelse av delfunksjonene og romprogrammet ferdigstilles. I skisseprosjektet plasseres alle funksjonsområder i bygget med ivaretakelse av nærhetskrav mellom funksjonsområder som er beskrevet i steg 1. Som en del av hovedprogrammet skal det foreligge romprogram per funksjonsområde. Intensiv er ett av funksjonsområdene, overvåking er et annet. Andre er sengeområder, poliklinikk, dagområde, operasjon, bildediagnostikk, ikke-medisinske servicefunksjoner m.fl. (se www.klassifikasjonssystemet.no) Noen rom inngår i flere funksjonsområder og det kan derfor være nyttig å planlegge disse rommene tverrgående. Støtterom som lager, medisinrom og desinfeksjonsrom er eksempler på slike rom. I steg 2 skjer det en utdyping av driftsmodell som er diskutert i steg 1 og det avklares hvilke prinsipper for person- og vareflyt som skal legges til grunn i planleggingen. I løpet av konseptfasen (steg 1 og steg 2) skal følgende diskuteres og besluttes: • Dimensjonering av intensiv og overvåking og kvalitetssikring av framskriving. o Hvor mange intensivplasser (kategori 3 senger) o Hvor mange overvåkingsplasser (kategori 2 senger) • Plassering av intensiv/overvåkingsenheten i sykehuset og nærhet til andre fagområder og avdelinger • Generelle eller fagtilpassede overvåkingsområder, eks nevro, hjerte Videre i konseptfasen berøres også: • Fleksibilitet for framtidige endringer • Overordnet driftsmodell/arbeidsprosesser: Kartlegging av behov for sambruk av rom og funksjoner. Skisseprosjektet, som utgjør en del av konseptfasens leveranse, bør være gjennomgått med hensyn på viktige kvalitetsaspekter ut over funksjonalitet, som for eksempel smittevern, lyd- og lysforhold og arbeidsmiljøforhold. • Da areal for Intensiv og overvåkingsenheter utgjør en stor andel av sykehusets nettoareal, er det vanlig å teste ut ulike modeller av disse enhetene for å se om byggets fotavtrykk gir rom for ett eller flere alternative løsninger. |
| Forprosjekt-fasen B4-Beslutning om gjennomføring av byggeprosjektet | Formålet med forprosjektfasen er å verifisere kalkylen og bearbeide det valgte konseptet til et nivå slik at endelig beslutning om investering kan fattes. Etter forprosjekt er prosjektet klart for videre prosjektutvikling gjennom detaljprosjektering og etter hvert bygging. Alle rom plasseres i forhold til hverandre. Prosjektet er nå klart for detaljprosjektering og etter hvert bygging. Det utarbeides detaljerte romfunksjonsprogram som beskriver rommets funksjon, areal og tekniske krav til rommet (strøm, datauttak, ventilasjon, overflater etc.), samt utstyrsliste. Det lages 3D modeller med beskrivelse av alle rom. • Gjennomgang av pasientflyt, arbeidsflyt og plassering av alle rom med hensyn på utforming, møblering og utstyr som for eksempel takpendler og pasientheis er vesentlig. • Sikre at kvalitetsaspekter som er beskrevet i kap 1 blir ivaretatt i funksjonsprosjektet og detaljplanleggingen. • Plassering av isolater, avfallsrom og avfallshåndtering vurderes for best mulig ivaretakelse av smittevern og drift • Plassering av forbruksvarer, rent lager etc. må være hensiktsmessig for drift. • Hensyn til driftsøkonomiske driftsenheter og mulighet for å ha oversikt over en hel driftsenhet (spesielt på kveld, natt og helg) må ivaretas. |