Intensivrommet har en arbeidsplass med PC og takhengte uttakssentraler (søyler) med strøm, gass og datauttak. Evalueringen av enheten viser at ensengsrommene (ca. 28 m²) har en god størrelse, og de ansatte er fornøyd med arbeidsplassen.

• 
• 

Mellom sengerommene er det små vinduer og en skyvedør hvor hensikten var å fremme samarbeid mellom personell i rommene. Skyvedøren er tett, uten glass eller vindu og sykepleieren har dermed ikke oversikt over naborommet når døren er lukket. Vinduet på veggen mellom intensivrommene skjermes med persienne og er ikke i bruk. Både under observasjon og intervju ble det sagt at døråpningen burde vært bredere slik at sykepleierne lettere kan bistå hverandre, istedenfor å få hjelp av en tredje person. Det ble påpekt i evalueringen at sykepleierne følte seg veldig alene og at det opplevdes at hjelpen var langt unna når man hadde behov for rask hjelp. Det er glass i skyvedør ut mot korridor med utenpåliggende persienner på begge sider av glasset, som samler støv.

Erfaringen fra de ansatte var at intensivrommene støtter pasient og pårørenes privatliv, det var mindre støy og mer ro for pasientene. De ansatte fikk også mer ro i arbeidet. Utfordringene var at sykepleierne følte seg isolerte på sengerommet, manglet oversikt over kollegaer og andre pasienter. De erfarte at det var mer krevende enn planlagt å få bistand fra kollegaer, noe som også medførte manglende samarbeid. Nyansatte følte seg mindre trygge når de ikke så sine kollegaer.

I intervjuene kom det fram at taksøylene i A-fløya ikke har lik plassering i sengerommene. I flere av rommene er festepunktet for søylene plassert så sentralt i rommet at «armene» ikke kommer nært nok hodeenden av sengen. Når søylene festes omtrent midt i rommet, oppstår ekstra og ubenyttet areal bak sengen. Etter innflytting er sengen i noen ensengsrom snudd 180 grader for å få festepunktet for søylene nærmere hodeende.