Anbefaling for støttefunksjoner i intensiv- og overvåkingsområder
| Løsning | Begrunnelse |
|---|---|
| En sentral arbeidsstasjon pr gruppe, 6-12 intensivplasser | Nærhet til intensivrommene |
| God visuell kontakt til intensiv- og overvåkingsrommene | Kunne bistå med hjelp raskt |
| Overvåkingsskjermer for kliniske parameter | God oversikt over all aktivitet i enheten. Oppfølging av pasienter sentralt |
Medisinrom
Tema som bør drøftes
- «Farmasitun» m/nisje
- Nisje uten farmasitun
- Skjermet sone/lukket rom
- Lagringskapasitet og -sted for væsker (infusjon, dialyse, sondemat)
- Hvilke kategorier pasienter behandles i intensiv/overvåkingsområdet, hvilke typer legemidler skal lagres og gjøres i stand på medisinrommet
- Hvor stor andel av legemidler som krever blanding/ tilsetning skal skje i sykehusapotek, eks TPN, smerteblandinger, antibiotika
- Behov for sikkerhetskabinett for å beskytte preparat eller operatør?
- Hvem har det overordnede ansvaret for medisinrom, sykehusfarmasøyt eller sykepleier i avdelingen
De fleste foretakene innfører prinsipper om lukket legemiddelsløyfe. Dette vil gi krav til utforming av rom, f. eks. for plass til IKT utstyr og arbeidsbenk.
Eksempler på utforming av medisinnisjer og- rom
Utforming av medisinnisjer og -rom (2031)
Oslo universitetssykehus HF - Rikshospitalet
Avklaringer for medisinnisjer og -rom
Det er foreløpig lite tilgang på evaluering og forskning på organisering med farmasitun for intensiv. Det er god erfaring med kliniske farmasøyter som en del av det tverrfaglige teamet i sykehusavdelinger (Tidsskrift for Den norske legeforening 2024/08).
Det er viktig å avklare hvilke logistikkprinsipper for legemiddelhåndtering som skal gjelde for sykehuset (bestilling, levering, pakningsstørrelse, blanding av medisiner osv.).
Lager i intensiv- og overvåkingsområder
Det er lager for tøy, forbruksvarer og utstyr. Det vises til kunnskapsgrunnlag for Sykehuslogistikk og kunnskapsgrunnlag for planlegging av sengeområder.
Lager i intensiv- og overvåkingsenheter er utformet og lokalisert med hensyn til frekvens og beredskap. Utstyr og forbruksvarer som skal benyttes ofte eller være i beredskap for akutt bruk er ofte plassert på traller som står i nisjer i korridor.
For intensiv- og overvåkingsenheter er lager for øvrig likt sengeområder (se kunnskapsgrunnlag sengeområder), med unntak av medisinteknisk utstyrslager.
Medisinsk teknisk utstyrslager skal ha plass for utstyr som ikke er fastmontert på pasientrommet. Eksempler på slikt utstyr er dialysemaskiner, og respirator for beredskap eller transport, i tillegg til annet manuelt utsyr som blærescanner, EKG apparater, og manuelle blodtrykksmålere og NEWS-monitorer. Et slikt utstyrslager skal også ha en arbeidsplass for testing, oppkobling og klargjøring av utstyr. Testing av utstyr kan medføre behov for oksygenuttak, luftuttak og strømtilgang.En slik lagringsplass kan også fungere som klargjøring av utstyr for ny pasient. Lagringsplassen må være dimensjonert for at flere apparater kan lades og oppbevares i rommet samtidig, også med tanke på strøm, spredenettverkspunkter og vann og avløp
RFID sporing av utstyr kan være en mulighet for å sikre oversikt og forutsigbarhet i tilgang på utstyr.
Tema som bør drøftes
- Hvilke lager typer skal enheten ha?
- Hva oppbevares på pasientrom, i nisjer?
- Hva skal lagres i avdelingslager?
- Hvilke varetyper kan lagres i samme rom?
- Hvor lagres større, romoppfyllende forpakninger som engangsputer og -dyner? (ikke plass i vanlige skap pga. størrelse)
- Lagres på vogner eller på hyller og skap i rom?
- Hva bør oppbevares i nisjer nært pasientrom?