Anbefalinger

Viser alle anbefaling-blokker i hele kunnskapsgrunnlaget.

Sammendrag

Anbefalinger

Anbefalinger for utforming av intensiv/overvåking

Det er mange hensyn som må ivaretas i planlegging av intensiv/overvåking. Følgende anbefales:

  • Fleksibilitet i planløsning og romløsning som gir mulighet for framtidige endringer innen fag, organisasjon og driftsmodell. Dette omfatter:
    • Generalitet
      • Standardisere romstørrelser og infrastruktur i størst mulig grad slik at rom er egnet til flere funksjoner og fagområder, spesielt mellom intensiv, overvåking og postoperative overvåkingsplasser.
      • Fleksibilitet
      • Kunne endre størrelse på enhet ved endret kapasitetsbehov, for eksempel ved økt aktivitet, store ulykker og pandemier
      • Samlokalisere intensiv, overvåking og evt. postoperativ overvåking for felles ressursutnyttelse
      • Mulighet for etablering av kohort og isolering av pasienter ved epidemier/pandemier
    • Elastisitet
      • Mulighet for framtidig utvidelse eller reduksjon av arealer for intensiv/overvåking i eller i tilknytting til bygget.
  • Arealnorm: 40-45 m2 netto for overvåking og 50-55 m2 netto for intensiv. Arealnormen avhenger av enhetens størrelse. Små enheter gir behov for høyere arealnorm enn store.
  • God drift og pasientsikkerhet
    • Nærhet til akuttmottak, bildediagnostikk og operasjon, enten horisontalt eller ved akuttheis vertikalt
    • Ved intensiv- og overvåkingsenheter > 10 pasientplasser bør det være en undergruppering (max 8 senger pr gruppe)
    • En sentral arbeidsstasjon pr gruppe/driftsenhet på 6-12 intensivplasser
    • Unngå utforming som gir oppdeling med hjørner. Ingen fysiske «brudd» innenfor en driftsenhet
    • Unngå plassering av trapper, tekniske rom som hindrer oversikt
    • Nærhet mellom intensivrom og medisinrom/nisjer, forbrukslager og desinfeksjonsrom
    • God oversikt over driftsenheten fra sentral arbeidsstasjon

Anbefalinger

Anbefalinger for utforming av rom i et intensiv-/overvåkingsområde

Det er mange hensyn som må ivaretas i planlegging av intensiv/overvåking. Følgende anbefales:

Legge vekt pasientens-, ansattes- og driftsperspektiv i utforming gjennom bl.a.:

  1. Dagslys og utsikt i pasientrom, arbeidssoner og oppholdssoner
  2. Legge til rette for visuell stimulering, utsikt til uteområder og materialvalg som reduserer støynivå.
  3. Ansatte skal ha direkte kontakt, kunne se og høre pasienten, og også ha mulighet for dynamisk skjerming
  4. Legge til rette for døgnrytmebelysning
  5. Gode soner i og utenfor pasientrommet for pårørende
  6. Plassere arbeidsplass godt synlig for pasient for opplevelse av trygghet
    1. Arbeidsplass inne i intensivrommet
    2. Arbeidsplasser utenfor overvåkingsrommet, evt. kombinert med mobile arbeidsstasjoner (WOW)
  7. Plassere utstyr som ikke hindrer oversikt, og som gir minst visuell støy for pasienten
  8. Håndvask i intensiv- og overvåkingsrom uten overløp, og plassert slik at fare for dråpesmitte reduseres

Legge vekt på fleksibilitet i planløsning og romløsning som gir mulighet for framtidige endringer innen fag, organisasjon og driftsmodell. Dette omfatter:

  • Skyvedør med glass mellom pasientrom, slik at en kan ha oversikt over 2 pasienter ved behov. Ansatte skal kunne se og høre hverandre.
  • Skyvedør mellom pasientrom og korridor for god oversikt begge veier
  • Dørbredde 160-170 cm
  • Glassfelt i vegg med dynamisk skjerming mellom pasientrom og mellom pasientrom og korridor
  • Standardrom intensiv 25 m2 netto
  • Standardrom overvåking 20 m2 netto

Ut fra dagens kunnskapsoppsummering anbefaler Sykehusbygg HF som første valg «hybrid» ensengsrom i sykehus, også for intensiv/overvåking. Dersom helseforetaket velger å bygge med en blanding av en- og flersengsrom, bør det gjennomføres en ROS-analyse for å sikre godt smittevern, krav til plass rundt seng (arbeidsmiljø) og pasientens rett til personvern.

Overordnet planlegging intensiv- og overvåkingsområder Dimensjonering av intensiv- og overvåkingsområder

Tabellene over viser at arealnormen for intensiv bør ligge rundt 50-55 m2 netto, avhengig av antall intensivrom, mens for overvåking bør den være på ca.40-45 m2 netto.

Utforming på romnivå med anbefalinger Ensengs-/vs flersengsrom

Anbefalinger

  • Vern om pasientens privatliv, konfidensialitet
  • Tilrettelegging for pårørendes tilstedeværelse
  • Visuell stimulering, dagslys og utsikt
  • Lavt støynivå ro og hvile – støy gir økt stress
  • Smittevern
  • Fleksibilitet og bedre utnyttelse av romkapasitet
  • Arena for mobilisering og opptrening
  • Arena for undervisning og opplæring
  • Stell og omsorg ved livets slutt

Utforming på romnivå med anbefalinger Anbefaling for arbeidsplasser i intensiv/overvåkingsområder

Anbefalinger

  • Kontor for enhetsleder legges normalt inn i intensiv-/overvåkingsområdet
  • Det må planlegges med tilstrekkelig tilgang på PC-arbeidsplasser for alle personellgrupper med tilknytning til området. Dette omfatter også arbeidsplasser for personell under opplæring/utdanning
  • Det anbefales klinikknære arbeidsplasser for leger

Det bør planlegges med tilstrekkelig antall undervisningsrom og møterom, også innenfor eller i randsonen av intensiv-/overvåkingsområdet.

Anbefaling for arbeidsplasser i intensiv/overvåkingsområder

Anbefalinger

  • Kontor for enhetsleder legges normalt inn i intensiv-/overvåkingsområdet
  • Det må planlegges med tilstrekkelig tilgang på PC-arbeidsplasser for alle personellgrupper med tilknytning til området. Dette omfatter også arbeidsplasser for personell under opplæring/utdanning
  • Det anbefales klinikknære arbeidsplasser for leger

Det bør planlegges med tilstrekkelig antall undervisningsrom og møterom, også innenfor eller i randsonen av intensiv-/overvåkingsområdet.

Pauserom

Ansvarlig lege og sykepleier jobber sammen i behandlingsteamet rundt pasienten hele døgnet. I tillegg er kunnskap og ferdigheter fra flere spesialister nødvendig for at behandlingen skal føre frem. Intensivsykepleie er en ferdighet og kompetanse som krever kontinuerlig oppdatering. Riksrevisjonen har påvist mangel på formell intensivsykepleiekompetanse. (Rapport fra interregional arbeidsgruppe for intensivkapasitet, mai 2022) Turnover, problemer med rekruttering og mangel på intensivsykepleiere har vært en kjent problemstilling i flere år.

I litteraturoppsummeringen og i evaluering av de sykehusprosjektene, understreker de ansatte at kunnskapsdeling, kollegakontakt og det å jobbe i team er viktig.Omsorg og pleie til kritisk syke pasienter og deres pårørende er krevende. Denne pasientkategorien krever observasjon og pleie 24/7 og vaktbelastningen er høyere enn ved andre avdelinger.

Et godt pauserom hvor en kan ta en «time out» er et viktig bidrag til å kunne koble seg fra. Et slikt rom hvor personalet kan møtes til en uformell prat eller diskutere ulike problemstillinger er viktig for arbeidsmiljøet. Det kan også ha en positiv faktor på rekruttering og at de ansatte står i jobben lenger.

Pauserommet bør ligge i avdelingen, slik at det også kan benyttes på ubekvem arbeidstid.

Pauserom NLSH Bodø. Lokalisert mellom A og B fløya
Pauserom NLSH Bodø. Lokalisert mellom A og B fløya

Bildet over viser felles pauserom for overvåkingen og Intensiv. Slaveskjermer på vegg gjør at sykepleierne opplever å ha god oversikt og kontroll over pasientene. Pauserommet har en flott utsikt. De ansatte er godt fornøyd med rommet