Sammendrag

Dette dokumentet er et verktøy som skal bidra til kunnskapsbasert planlegging av intensiv- og overvåkingsområder i sykehus. Det sammenstiller forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, presenterer eksempler på løsninger for intensiv- og overvåkingsområder (i dokumentet forkortet til intensiv/overvåking) og anbefalinger der det er grunnlag for det. Det skal være et verktøy for de som deltar i planlegging av nybygg eller ombygging av eksisterende sykehus.

I planlegging av sykehus er det anbefalt at alle prosjekter følger Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter (2024), tilgjengelig på www.sykehusbygg.no. Denne er inndelt i faser og beslutningspunkter, vist i figuren under.

Kapittel 1 Bakgrunn

I kapittel 1 beskrives dette dokumentet som et verktøy for kunnskapsbasert planlegging av sykehusprosjekter.

Målgruppen er personer som er involvert i planlegging av intensiv/overvåking i nye prosjekt, ombygging eller påbygg. Kunnskapsgrunnlaget er avgrenset til intensiv/overvåking for voksne og barn i somatiske sykehus. Områder for postoperativ overvåking beskrives i kunnskapsgrunnlag for operasjon. Det utarbeides også et eget kunnskapsgrunnlag om barn i sykehus.

Kapittel 2 Pasienten som har behov for intensivbehandling og avansert overvåking

Pasienter som er akutt, kritisk syke og har behov for avansert overvåking og intensivbehandling, er i alle aldre og med stor variasjon i sykdomsbildet.

Nye behandlingsmåter, teknologi og medisinsk teknisk utstyr har gitt muligheter for behandling av svært alvorlige livstruende tilstander, og for avanserte operasjoner med påfølgende overvåkings- og behandlingsbehov.

Pasienten er avhengig av avansert utstyr, og omgivelsene er uvante og skremmende for de fleste. Noen pasienter utvikler delirium i tillegg til tilstanden de i utgangspunktet er innlagt for. Flere pasienter enn tidligere er nå mer våkne, og ikke sedert dypt, noe som gir mulighet for tidlig mobilisering, men også flere inntrykk. Reduksjon av stress, støy og styring av døgnrytme kan redusere risiko for utvikling av delirium.

Kapittel 3 Intensiv- og overvåkingsenheten

Norsk Intensivbehandling har gjennomgått en betydelig utvikling siden starten i 1950 årene. Polioepidemien med stor pågang av pasienter med akutt respirasjonssvikt medførte at det var behov for å samle disse pasienter på ett sted i sykehuset, hvor det var kontrollert overtrykksbehandling. Tradisjonelt har utformingen vært store saler og flersengsrom, mens dagens løsninger er mindre enheter og skjerming av pasienten ved bruk av ensengsrom.

Intensiv- og overvåkingssenger er nå definert i 4 kategorier, hvor kategori 3 er en intensivseng og kategori 2 er overvåkingsseng. Kunnskapsgrunnlaget belyser disse to kategoriene.

Intensiv- og overvåking har høy bemanningsfaktor og leger og sykepleiere arbeider tett sammen. Andre yrkesgrupper som for eksempel kliniske farmasøyter og fysioterapeuter har viktige arbeidsoppgaver i disse enhetene. Ny teknologi gir muligheter til å overvåke pasienter fra flere arbeidsplasser, og informasjon hentes direkte inn fra medisinsk teknisk utstyr. 

Kapittel 4 Kunnskapsoversikt

I dette kapittelet beskrives metode for innhenting av kunnskap som dette kunnskapsgrunnlaget bygger på. Forskning, innovasjon, evaluering og erfaringer er kilder, og det presenteres resultater tematisk innenfor områder som pasienterfaringer, pårørende, driftsmodeller, størrelse på, plassering og utforming av enheter, smittevern en- og flersengsrom og delirium. Evalueringsresultater fra nye intensivenheter i Norge presenteres her.

Kapittel 5 Overordnet planlegging av intensiv- og overvåkingsområder

Kunnskapsgrunnlaget er strukturert med hensyn til føringersom har relevans for intensiv/overvåkingi sykehus. Dette gjelder f.eks. Nasjonal helse- og sykehusplan som igjen gjenspeiles i oppdragsdokument til helseforetakene, meldinger og andre styrende dokumenter fra Storting, Regjering og departementer. Videre er det en rekke lover og forskrifter som stiller krav og legger føringer for sykehus, disse er det kortfattet redegjort for.

Som en del av kunnskapsgrunnlaget beskrives dimensjonering av funksjonsområdet intensiv/overvåking basert på nasjonal framskrivingsmodell og erfaringsbaserte arealnormer. I tillegg omtales planprosessen i henhold til Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter, med fokus på hvilke drøftinger og beslutninger som fattes når for intensiv/overvåking.

Kapittel 6 Prinsipper for utforming av intensiv- og overvåkingsområde

Kapittel 6 er summen av kunnskapsoversikt og prosess for overordnet planlegging, der viktige prinsipper for utforming av intensiv/overvåking beskrives. Dette innebærer sentrale tema som driftsmodell, utforming av bygg, plassering av intensiv/overvåking i bygget, med nærhetsbehov til andre funksjonsområder. God drift med oversiktlighet og kollegakontakt samt tilrettelegging for pasient og pårørende er sentrale tema, i tillegg til krav til smittevern, fleksibilitet, utstyr, varelogistikk og teknikk. Alle disse områdene har stor innvirkning på utforming av dette funksjonsområdet.

Kapittel 7 Utforming av intensiv- og overvåkingsområder med anbefalinger

I dette kapittelet blir prinsippene fra kapittel 6 og kunnskapsoversikten i kapittel 4 satt sammen med eksempler fra intensiv- og overvåkingsenheter. Det presenteres tema som bør drøftes i utforming av intensiv/overvåking som for eksempel driftsmodell, bygningsutforming, plassering av støtterom, gangavstander og oversikt. Kapittelet summerer opp anbefalinger ut fra eksisterende kunnskap:

Det er mange hensyn som må ivaretas i planlegging av intensiv/overvåking:

Kapittel 8 Utforming på romnivå med anbefalinger

I dette kapittelet er det de enkelte, sentrale rommene i en intensiv- og overvåkingsenhet som blir presentert. Det vises eksempler fra sykehus i drift og sykehusprosjekter under planlegging og bygging. Sentrale tema som bør drøftes er oversikt, arbeidsplasser, kollegakontakt, en- og flersengsrom, belysning, skjerming, stressreduserende omgivelser for pasient samt rom og soner for pårørende.

Kapittelet summerer opp anbefalinger ut fra eksisterende kunnskap: