Tema som bør drøftes

Viser alle tema som bør drøftes-blokker i hele kunnskapsgrunnlaget.

Del 2 - Kunnskapsgrunnlag Bygningsmessige krav og føringer

Tema som bør drøftes

Design av skjerming av behandlingsrommet skal ta hensyn til:

  • De ulike stråletypene som benyttes (røntgen-, foton- og elektronstråling) og høyeste stråleenergi
  • Dimensjon, retning og form på strålefelt
  • Isosenterposisjon
  • Fordeling av maksimal lekkasjestråling (foton- og nøytronstråling)
  • Spredt nøytronstråling i strålelinjen (for fotonenergier fra 8 MV må skjermingsmålingene inkludere måling av nøytrondose)
  • Bruksrate per år («workload», Gy/år)
  • Oppholdsfaktor i tilstøtende rom
  • Transmisjon av bygningsmateriell og dets tiverdilag (TVL)
  • Dimensjon på rom, gulv-, vegg- og taktykkelse
  • Doserate utenfor vegger og dører (mSv/år)

Bygningsmessige krav og føringer

DSA legger føringer og krav om at sykehuset må ha tydelige planer for bygget der strålemaskinene skal stå. Prosjektering av en stråleterapifunksjon skal utføres i tråd med gjeldende retningslinjer for stråleterapianlegg som angitt i Strålevernets Veileder 6, om stråleterapi og det må dokumenteres at behandlingsrommene er tilstrekkelig skjermet.

Ved etablering eller ombygging av en stråleterapienhet oppfordrer DSA til tidlig dialog, angående design og organisering av enheten. Det skal i løpet av prosjektperioden, gjerne i forbindelse med forprosjektet, utarbeides en samsvarserklæring til DSA. Denne skal være en garanti for at prosjekteringen er i henhold til DSA sine krav.

Fysiker med spesialkompetanse innenfor beregning av skjerming for stråleterapi må tidlig inn i planleggingsprosessen. Vedkommende må utføre skjermingsberegninger for dimensjonering og utforming av korrekt vegg- og dekketykkelser for arealene i og rundt behandlingsrommene.

Følgende punkter må gjennomgås av fysiker og de prosjekterende:

  • Årlig strålebelastning (Gy)
  • Skjermingsberegninger – se faktaboks nedenfor
  • Soneinndeling
  • Kontrollerte områder (maks. 1 mSv til yrkeseksponert personell)
  • Momentan doserate utenfor behandlingsrom skal ikke overstige 7,5 µSv/t
  • Øvrige områder (maks 0,25 mSv til øvrig personell og allmenheten)
  • Hvilke behandlingsteknikker som legges til grunn
  • Utforming og plassering av tekniske gjennomføringer, slik at de ikke gir lekkasje av stråling
  • Ventilasjon med krav til utskifting av luft, særlig ved energier over 8 – 10 MV
  • Tilrettelegging for inntransport, utskiftning av utstyr og teknologisk utvikling

Skjermingsbehov avhenger også av hvilket utstyr som skal installeres. Dette utstyret er under stadig utvikling, og det er viktig å hensynta dette i planleggingen av nye stråleenheter. Videre må man ta høyde for energien til de enkelte maskinene, men også fremtidige endringer i utstyrsparken.

Tema som bør drøftes

Design av skjerming av behandlingsrommet skal ta hensyn til:

  • De ulike stråletypene som benyttes (røntgen-, foton- og elektronstråling) og høyeste stråleenergi
  • Dimensjon, retning og form på strålefelt
  • Isosenterposisjon
  • Fordeling av maksimal lekkasjestråling (foton- og nøytronstråling)
  • Spredt nøytronstråling i strålelinjen (for fotonenergier fra 8 MV må skjermingsmålingene inkludere måling av nøytrondose)
  • Bruksrate per år («workload», Gy/år)
  • Oppholdsfaktor i tilstøtende rom
  • Transmisjon av bygningsmateriell og dets tiverdilag (TVL)
  • Dimensjon på rom, gulv-, vegg- og taktykkelse
  • Doserate utenfor vegger og dører (mSv/år)

For å unngå å aktivere byggematerialer i behandlingsrommet, skal man unngå materialer med lave og mellomliggende atomnummer, der fotonstrålen kan treffe direkte på materialene. Eksempler på materialer som skal unngås er aluminium og kobber.

Retningslinjer for design av stråleterapirom er gitt i IEC standard 61859 «Guidelines for Radiotherapy Treatment Rooms Design». Det vises også til Veileder 6 fra DSA for ytterligere informasjon.

Nye krefttilfeller og utviklingen av kreft øker med økt levealder. Ifølge Kreftregisteret diagnostiseres tre av fire krefttilfeller hos personer over 60 år.

Kreftregisteret deltar i samarbeidsprosjektet NORDCAN (Association of the Nordic Cancer Registries), en database som gir oversikt over kreftsstatistikken for de nordiske landene. Dette inkluderer insidens, mortalitet, prevalens og kreftoverlevelse. Databasen estimerer en økning i antall nye krefttilfeller på 37 prosent i Norge fra 2022 til 2040.

For de fire helseregionene i Norge viser NORDCAN en estimert økning i kreftinsidensen på:

  • 18 prosent i Helse Sør-Øst RHF
  • 19 prosent i Hele Vest RHF
  • 16 prosent i Helse Midt RHF
  • 14 prosent i Helse Nord RHF fra 2022 til 2030

Dette vises i figuren under.

Antall nye krefttilfeller estimert i de fire helseregionene for 2022 fram til 2030 og 2040. Tallene for økte krefttilfeller må ses i sammenheng med befolkningsveksten i de ulike regionene.

Ifølge Kreftregisteret var det 38.265 nye krefttilfeller i 2022.Prostata-, bryst-, lunge- og tykktarmskreft er de vanligste kreftformene, og utgjør til sammen 50 prosent av alle krefttilfeller i Norge.