Strålevernlov og strålevernforskrift

Strålevernloven med tilhørende strålevernforskriftbeskriver krav og føringer som må oppfylles ved planlegging, bygging og drift av enheter som benytter ioniserende stråling til bruk på mennesker.

Forskrift 16. des 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) trådte i kraft 1. januar 2017, og er hjemlet i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse, og å bidra til vern av miljøet. Forskriften dekker et bredt spekter av strålekilder og bruksområder, med unntak av transport.

Alle sykehus som tilbyr stråleterapibehandling, må ha godkjenning fra DSA (Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet). Sykehuset må oppfylle kravene i strålevernregelverket.

Det foreligger en veileder (Veileder 6 til forskrift om strålevern og bruk av stråling) som utdyper et utvalg av forskriftens paragrafer og deler av paragrafer, med generell informasjon og forslag til detaljerte løsninger der forskriften stiller generelle funksjonskrav.

Det er viktig at forskriftstekst og veileder leses i sammenheng. Utvalget dekker de forskriftsparagrafer som normalt vil være av betydning for den angitte brukergruppen. Enhver virksomhet plikter imidlertid å kjenne de forskriftsbestemmelser som er relevante, og må vurdere sin strålebruk i forhold til samtlige aktuelle forskriftsparagrafer.