Utviklingstrender innen stråleterapiutstyr

I planlegging og prosjektering av behandlingsrom er det viktig å hensynta hva de ulike behandlingsmaskinene krever når det gjelder arealbehov og tekniske installasjonsforutsetninger. Noen strålemaskiner trenger for eksempel slissing eller større gruber i gulv og teknisk rom i bakkant.

Det er rask utvikling innen stråleterapiutstyr, og dette påvirker arealbehov og strålebehandling slik vi kjenner dem i dag. Det forventes at sykehus med flere behandlingsrom i fremtiden vil bestå av en kombinasjon av både nye og mer tradisjonelle strålebehandlingsmaskiner.

I det følgende beskrives dagens behandlingsmaskiner og utviklingstrender.

Lineærakselerator

Lineærakselerator (linak) er den konvensjonelle behandlingsmaskinen som benyttes for strålebehandling av pasienter i Norge i dag. Dette er avansert utstyr som produserer høyenergetiske stråler. For nærmere beskrivelse, se Kapittel 4.4Behandlingsarealer.

Kompakte strålemaskiner

Kompakte ringformede linaker finnes nå på markedet med lukkede gantry. Disse tilbyr raskere behandling enn de tradisjonelle versjonene av linaker. Utstyr som tidligere har vært montert i behandlingsrommet er nå integrert i maskinen. Dette gjelder monitorer, posisjonslasere, høyttalere og mikrofoner til pasientkommunikasjon samt kamera. Systemene har ikke behov for teknikkrom i bakkant av linaken, men det er fremdeles behov for et rom med god plass til modulator og datamaskiner tilhørende linaken. Foreløpig er det noe begrenset hvilke krefttyper som kan behandles på disse maskinene.

De integrerte CT-en i disse maskinene er under stadig utvikling og går både raskere og gir god bildekvalitet.

Hybridteknologi

Utvikling av hybridteknologi innenfor stråleterapi står i startgropen, og flere varianter er i, eller på vei inn i markedet. Her beskrives noen av de hybride systemene, som er bygg- og installasjonspåvirkende:

MR-lineærakselerator (MR-linak) er en lineærakselerator med en integrert 1,5 T MR. Dette gjør at man får full diagnostisk informasjon i sanntid. Her benyttes MR til å styre strålebehandlingen, noe som er svært nyttig ved kreftsvulster i bløtvev. Kombinasjonen av MR og linakgjør at man ved hjelp av strålebehandlingssystemet både kan overvåke behandlingsstedet og behandle i samme prosedyre med svært nøyaktig posisjonering av strålefeltet. Dette gir mindre marginer rundt tumorene, fører til lavere risiko for bestråling av friskt vev, og gir færre bivirkninger av behandlingen. Denne kombinasjonen av to typer teknologi gir mulighet for bedre kontroll av behandlingen, og mer persontilpasset behandling.

Teknologien er relativt ny, og det pågår studier for å undersøke effekt av behandling med MR-linak. Det finnes per 2023 ingen slike behandlingsmaskiner i Norge. Derimot har Danmark 4 MR-linaker, Finland har 1 og Sverige har snart 2 i drift.

Under ASTRO 2022 – konferansen (American Society for Therapeutic Radiology and Oncology Meeting), ble PET-linak introdusert. Denne er ikke er tilgjengelig på markedet foreløpig. PET guidet linak benytter PET-avbildning sammen med stråleterapibehandling.Dette strålebehandlingssystemet forventes å kunne overvåke behandlingsstedet og behandle i samme prosedyre, slik som MR-linak gjør.

Kombinasjoner av ulike typer teknologi forventes å gi flere muligheter for bedret kontroll av behandlingen med høyere grad av persontilpasset behandling.

Kunstig intelligens i doseplanlegging

Kunstig intelligens (KI) er svært lovende innenfor doseplanlegging og er allerede tatt i bruk ved flere stråleterapienheter. KI-algoritmer kan læres opp til å gjenkjenne og segmentere strukturer mer konsistent enn manuell konturering og kan optimalisere dosimetrien ved en ideell fordeling av stråling til vevet. Doseplanleggingen blir mer tidseffektiv og mer presis. Dette vil redusere stråledose til friskt vev og risikoorganer. KI kan brukes til å generere doseplaner i sin helhet eller benyttes til kvalitetskontroll av manuelle doseplaner.

Det er verdt å merke seg at mens KI-teknologien har stort potensial, er det viktig at KI kvalitetssikres og benyttes med en kritisk tilnærming. Gjeldende konsensus og objektive kriterier må ligge til grunn for å få gode resultat som kan benyttes. Derfor er det viktig med tett samarbeid mellom medisinske fagfolk og dataingeniører, for å sikre at teknologien brukes på en ansvarlig og sikker måte.