Organisering

Organisering av tjenesten varierer. I mindre sykehus er ofte bildediagnostisk enhet samlet innenfor ett geografisk område og all aktivitet, akutt og planlagt, foregår i disse arealene. I større sykehus kan bildediagnostisk aktivitet være mer spredt i flere bygninger og etasjer, og diagnostikk kan foregå innen andre fagområder. Derfor må det avklares i tidlig fase hvilken funksjon og aktivitet sykehuset skal ha.

De bildediagnostiske enhetene har særskilt ansvar for strålevern i egen enhet og, i noen tilfeller, for hele sykehuset. Det er stilt krav i egen forskrift (Forskrift om strålevern og bruk av stråling §50, Kompetanse innen medisinsk fysikk) at diagnostiske fysikere skal følge opp krav til strålevern.
God gjennomføring av tjenesten henger sammen med samhandling med det kliniske miljøet (internt i sykehuset og eksternt) og er en forutsetning for god diagnostikk, håndtering av pasienter og faglig utvikling.


Virksomheten skal sørge for at undersøkelser og behandlinger er vurdert berettiget mot faglige retningslinjer, standardiserte utredningsløp og/eller henvisningskriterier. I ikke-akutte tilfeller der undersøkelsen eller behandlingen er særlig strålebelastende, skal berettigelsen vurderes av relevant medisinsk spesialist, jf. § 47 i Forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernforskriften).

Drøfting organisering

Det er mange forhold som må kartlegges, avklares og avveies ved planlegging av bildediagnostikk sin plassering i sykehuset, samt i utformingen av arealer:

  • Akuttpasienten versus elektive pasienter
  • Grad av hast versus volum
  • Poliklinikk versus inneliggende. Dette gjelder i hovedsak ved radiologisk undersøkelser.
  • Kryssende trafikklinjer
  • Pasienter med smitte versus de som ikke har smittebærende sykdommer
  • Modalitetsplassering versus volum. Eks mammografi versus MR/ CT
  • Forskning versus medisinsk prioriterte pasienter
  • Pakkeforløp versus annen medisinsk prioritet (kapasitet)
  • Screening med oppfølging av funn versus medisinsk prioritet