Sammendrag og anbefalinger

Konseptprogrammet for bildediagnostikk omhandler de to spesialitetene radiologi og nukleærmedisin i somatiske sykehus.
I hovedsak er modaliteter med behov for støtteareal knyttet til utstyr og aktiviteter beskrevet. Faglige utviklingstrender som det er mulig å ha oversikt over, er tatt med for å gi en oversikt over framtidige behov for arealer. Dette må vurderes i tidlig fase i prosjektene.


Anbefalinger for arealmessige løsninger for bildediagnostikk er knyttet til føringer rundt strålevern, volum på aktivitet og andre fagområder, som for eksempel akuttmottak, sine behov for tilgang til tjenesten.

Kapasitet innen bildediagnostikk skal gjenspeile den kliniske aktiviteten i foretaket. For å kunne si noe om framtidig kapasitetsbehov innen bildediagnostisk virksomhet, benyttes framskriving av aktivitet for et gitt år og fram i tid, f.eks. til 2035. Det er ingen nasjonal modell for framskriving av bildediagnostikk. Metodikken som benyttes i dag er indirekte, og tar utgangspunkt i antall undersøkelser per modalitet i et gitt år.


Det er gitt eksempler på konsepter fra flere større sykehus og ett mindre for å vise at bildediagnostikk planlegges forskjellig.
Medisinsk og teknologisk utviklingen skjer i et høyt tempo, samtidig som at nye sykehusbyggprosjekter er under planlegging og bygging. Det er mer utbredt med bruk av bildediagnostikk i andre funksjoner som operasjon med hybride løsninger for diagnostikk og behandling og i poliklinikker. Innen nukleærmedisin er utviklingen med samtidig diagnostikk og behandling økende (theranostics). Dette gjør at arealer knyttet til bildediagnostisk virksomhet kan være vanskelig å forutsi mht. omfang og dimensjonering.

Høy grad av fleksibilitet er helt avgjørende for å ivareta fremtidige endringer.
Utviklingstrekk som vil kunne påvirke funksjonsutforming og arealbehov blir beskrevet i de etterfølgende kapitlene.


Bildediagnostisk utstyr er kostbart utstyr som bør utnyttes effektivt, ved bl.a. utvidet åpningstid og/eller utbedring av utstyrspark. Dette kan påvirke behov for arealer knyttet til drift.
Til nå har det vært vanskelig å finne forskning som gir anbefalte løsninger for best mulig arbeidsflyt i en bildediagnostisk avdeling/seksjon/enhet. Derfor har det i stor grad vært nødvendig å benytte erfaringsbasert materiale fra studiebesøk, gjennomgang av konsepter til nye norske prosjekter og intervjuer med fagpersonell. Fysisk utforming av arealer er belyst i denne versjonen.

For å oppnå kunnskap fra drift har det vært nødvendig å benytte seg av erfaringer fra prosjekter, internasjonal og nasjonal litteratur, medisinsk faglig forskning samt en tett dialog med leverandører av bildediagnostisk utstyr. Kunnskap og erfaringer fra evalueringer av sykehus er tatt med i konseptprogrammet, bl.a. evaluering Sykehuset Østfold, Kalnes er tatt med i kapittel Vedlegg/Innhenting av kunnskap.


I prosessen med å utarbeide konseptprogrammet har det vært bred involvering av prosjektgruppen med fysiske møter og Skypemøter, samt felles work shop med prosjektgruppen for konseptprogram akuttmottak. Brukere er ikke intervjuet, men det er et tett samarbeid med de regionale brukerorganisasjonene via deltagelse i den nasjonale prosjektgruppen. Deltagelse i prosjektgruppen er beskrevet i kapittel Vedlegg/Organisering av prosjektet med Prosjektgruppe.

Anbefalinger

Anbefaling organisering

Hvordan bildediagnostisk virksomhet skal organiseres besluttes av helseforetaket og vil være en av rammebetingelsene for et utbyggingsprosjekt. Hovedaktiviteten vil normalt bli organisert som en sentralisert avdeling med de fleste aktiviteter samlokalisert. Om dette består av en klinikk, avdeling eller seksjon avhenger av helseforetakets struktur. Det er gode grunner for dette, ut fra behov for tverrfaglig samarbeid, pasientlogistikk og at dette er installasjoner som i høy grad er påvirker bygget og stiller spesielle krav til teknisk infrastruktur.

Anbefaling bildediagnostisk utstyr

I tillegg er det i økende grad behov for bildediagnostisk utstyr utenfor en sentralisert bildediagnostisk avdeling. Dette er spesielt tilfelle på de største sykehusene, hvor spesialiserte behandlingsforløp krever kombinasjoner av bildediagnostikk og operasjonsutstyr, akuttmottaket har behov for tilgang til avansert utstyr osv. Det bør tilstrebes å avklare disse behovene så tidlig som mulig for å tilpasse utforming av bygget til disse kravene.
Se også kapittel Driftskonsepter som omhandler eksempler på ulike driftskonsepter.

Anbefaling nærhetsbehov

Bildediagnostikk har nærhetsbehov til akuttmottak, poliklinikk/dagbehandling, intensiv og døgnområder. Det anbefales at det i en tidlig fase av planleggingen gjøres nærhetsvurderinger som legges til grunn for plassering av funksjonen.
For å ivareta god logistikk bør det vurderes å skille akutte, inneliggende og polikliniske forløp. Modaliteter som skal understøtte poliklinisk aktivitet bør plasseres med lett tilkomst fra hovedinngang og blodprøvetaking.

Anbefaling standardiserte løsninger

For å møte fremtidens behov for endringer og sikre effektiv drift bør det velges stor grad av standardiserte løsninger for areal, utforming av rom, og stor grad av fleksibilitet og generalitet i arealene.

Anbefaling evaluering

Alle nye sykehusprosjekter skal evalueres og bildediagnostikk må inngå som en del av evalueringen.