Sammendrag og anbefalinger

Konseptprogrammet for bildediagnostikk omhandler de to spesialitetene radiologi og nukleærmedisin i somatiske sykehus.
I hovedsak er modaliteter med behov for støtteareal knyttet til utstyr og aktiviteter beskrevet. Faglige utviklingstrender som det er mulig å ha oversikt over, er tatt med for å gi en oversikt over framtidige behov for arealer. Dette må vurderes i tidlig fase i prosjektene.

Anbefalinger for arealmessige løsninger for bildediagnostikk er knyttet til føringer rundt strålevern, volum på aktivitet og andre fagområder, som for eksempel akuttmottak, sine behov for tilgang til tjenesten.

Kapasitet innen bildediagnostikk skal gjenspeile den kliniske aktiviteten i foretaket. For å kunne si noe om framtidig kapasitetsbehov innen bildediagnostisk virksomhet, benyttes framskriving av aktivitet for et gitt år og fram i tid, f.eks. til 2035. Det er ingen nasjonal modell for framskriving av bildediagnostikk. Metodikken som benyttes i dag er indirekte, og tar utgangspunkt i antall undersøkelser per modalitet i et gitt år.

Det er gitt eksempler på konsepter fra flere større sykehus og ett mindre for å vise at bildediagnostikk planlegges forskjellig.
Medisinsk og teknologisk utviklingen skjer i et høyt tempo, samtidig som at nye sykehusbyggprosjekter er under planlegging og bygging. Det er mer utbredt med bruk av bildediagnostikk i andre funksjoner som operasjon med hybride løsninger for diagnostikk og behandling og i poliklinikker. Innen nukleærmedisin er utviklingen med samtidig diagnostikk og behandling økende (theranostics). Dette gjør at arealer knyttet til bildediagnostisk virksomhet kan være vanskelig å forutsi mht. omfang og dimensjonering.

Høy grad av fleksibilitet er helt avgjørende for å ivareta fremtidige endringer.
Utviklingstrekk som vil kunne påvirke funksjonsutforming og arealbehov blir beskrevet i de etterfølgende kapitlene.

Bildediagnostisk utstyr er kostbart utstyr som bør utnyttes effektivt, ved bl.a. utvidet åpningstid og/eller utbedring av utstyrspark. Dette kan påvirke behov for arealer knyttet til drift.
Til nå har det vært vanskelig å finne forskning som gir anbefalte løsninger for best mulig arbeidsflyt i en bildediagnostisk avdeling/seksjon/enhet. Derfor har det i stor grad vært nødvendig å benytte erfaringsbasert materiale fra studiebesøk, gjennomgang av konsepter til nye norske prosjekter og intervjuer med fagpersonell. Fysisk utforming av arealer er belyst i denne versjonen.

For å oppnå kunnskap fra drift har det vært nødvendig å benytte seg av erfaringer fra prosjekter, internasjonal og nasjonal litteratur, medisinsk faglig forskning samt en tett dialog med leverandører av bildediagnostisk utstyr. Kunnskap og erfaringer fra evalueringer av sykehus er tatt med i konseptprogrammet, bl.a. evaluering Sykehuset Østfold, Kalnes er tatt med i kapittel Vedlegg/Innhenting av kunnskap.

I prosessen med å utarbeide konseptprogrammet har det vært bred involvering av prosjektgruppen med fysiske møter og Skypemøter, samt felles work shop med prosjektgruppen for konseptprogram akuttmottak. Brukere er ikke intervjuet, men det er et tett samarbeid med de regionale brukerorganisasjonene via deltagelse i den nasjonale prosjektgruppen. Deltagelse i prosjektgruppen er beskrevet i kapittel Vedlegg/Organisering av prosjektet med Prosjektgruppe.

Anbefalinger